Et slag mot latskapen

nei, dette handler ikke om forsetter om å bli sprek, lovnad om joggeturer 3x/uka eller snikksnakk om hvordan man skal hale seg opp av sofaen. Hils på herr Hashimoto og hans vei mot totaldestruksjon av skjoldbruskkjertelen. For de som ikke aner hvem denne Hashimoto er kan jeg opplyse om at han var en japansk lege som beskrev en tilstand der kroppens immunsystem gradvis ødelegger skjoldbruskkjertelen, med lavt stoffskifte som resultat for den rammede.

En periode har jeg følt meg sliten, sur, amper, likegyldig og lat. Pga jobbsøk trenger jeg all energi og overskudd jeg kan oppdrive, noe som ikke er så enkelt når jeg egentlig har lyst til å gi blanke i hele greia. Mottoet mitt har den siste tiden vært "det går så bra så" og "jeg tar det i morgen". Vanligvis trives jeg med å være både effektiv og aktiv. En liten stemme inni hodet mitt har vel ant at stoffskiftet har gått på en snurr og at det var på tide å ta en ny sjekk, men "jeg tar det i morgen... eller i overimorgen"... Jeg trengte et spark i baken fra både samboer og foreldre som selvfølgelig merker at jeg ikke er helt meg selv. De hadde selvfølgelig rett :)

For fem år siden på denne årstiden fikk jeg konstantert hypothyreose og ble satt på levaxin. Når jeg tenker tilbake hadde det nok pågått et års tid før jeg oppsøkte lege. Jeg hadde gått i min egen boble uten å engang legge merke til det, bare suste gjennom med bind for øya og et stort sukk. Egentlig bestilte jeg legetime for å få resept på p-piller, men nevnte i en bisetning at jeg hadde besvimt ved en anledning og følte meg sliten og "tom". Blodprøver ble tatt og jeg tenkte ikke mer over det. Kan ikke skjønne hvordan jeg kunne akseptere at jeg var så "lat" på den tiden. Jeg som normalt sett er pliktoppfyllende og aldri har skulket en skoledag var maks tre timer på skolen om gangen for så å gå hjem og sove. Medstudentene pugget latinske gloser, mens jeg slepte kroppen i retning briskeby hvor sengen befant seg på den tiden.

Det er fantastisk at en liten pille med syntetisk fremstilt hormon kan ha så stor effekt på livet, psyken, selvbildet og livskvaliteten. Må bare lære meg å ta signalene på alvor og ikke tro på at jeg bare er lat.