Grøt for første gang

Mini har smakt grøt for første gang. Etter flere måneder uten andre smaker enn morsmelk, Nan og Hipp fikk han smake sin første skje med grøt. Valget falt på Hipp risgrøt med banan og aprikos. Esken hadde egentlig stått noen uker i skapet allerede :) Mini ble overrasket over både smaken og konsistensen. Ettersom alt skal i munnen om dagen var det helt greit med skjeen... det var verre med innholdet, og han klarte ikke å knekke koden for hvordan man fører mat bakover i munnen og ikke fremover og ut. Vi må nok øve litt på dette fremover, men har ingen hast!

 

Lillegutt var rimelig skeptisk til hva for noe seige greier han hadde fått i munnen, smattet og skjøv ut igjen. Når grøten var vel ute og smurt utover smekken var han like blid og klar for en liten skje til.

Fast føde

Innføring av fast føde er en milepæl for alle foreldre og barn. Den lille har til det tidspunktet kun fått flytende, enten fra puppen til mor, flaska til far eller kanskje begge deler. Når foreldre skal begynne å la babyen få smake på grøt eller grønnsaksmos er rimelig omdiskutert har jeg skjønt. Helsedirektoratet anbefaler per dags dato å gradvis begynne innføring av fast føde fra 6 måneders alder. De legger til at noen barn kan ha behov for å starte tidligere, men at det ikke bør skje før 4 måneders alder. Rundt omkring på de ulike nettdiskusjonene er det like mange meninger som det er folk. Noen begynner allerede før ungen er 3måneder med tynn grøt, mens andre insisterer å fullamme til 6måneder. Ammepolitiet er stadig ute med meningene sine, og mener nærmest det er barnemishandling å starte med mat tidligere. Må innrømme at jeg har mest sansen for folk som ikke blander seg inn i hvordan andre ønsker å ha det. Nei, det er ikke egoistisk å starte med fast føde og håpe på noen ekstra timer søvn om nettene. Barnet er da ikke tjent med en mor som er utslitt etter 5 måneder med våkenetter.

Tror jeg blir litt forbanna på ammenaziene fordi jeg hadde oppstartsproblemer med ammingen, som så mange andre. Det går nok ikke helt på skinner for alle fra første stund. Gjennom graviditeten forberedte jeg meg på alt som hadde med utviklingen i svangerskapet, fødsel, bading av spedbarn osv osv, men jeg var virkelig ikke forberedt på at noe så naturlig som amming kunne være så strevsomt.

 Redningen for meg ble Medela brystskjold.
Uten hadde det nok blitt flaskebarn av Mini. Har skjønt at helsesøstre og jordmødre ikke er direkte begeistret over skjoldbruk, men hva gjør man når det later til å være den beste løsningen for mor? skjønner ikke helt maset om at det er viktig å pumpe seg 2-3ganger daglig hvis man bruker skjold for å unngå å få brystbetennelse og miste melka. Har inntil for to uker siden pumpet en gang daglig, nå har jeg sluttet med det og merker ingen forskjell, heldigvis

Huskeliste for meg selv før neste fødsel

At jeg i det hele tatt tenker tanken at jeg skal føde igjen vitner om dårlig hukommelse. Det er kanskje helt nødvendig for menneskehetens fremtid at kvinner glemmer den intense smerten det er å føde. Eller så vitner det rett og slett om kvinnens styrke å utsette seg for det på nytt og på nytt. Naturen er helt utrolig... men det hadde vært greit hvis kroppen var et hakk mer tilrettelagt for å presse ut en 4 kilos klump
huskeliste for neste fødsel

• kjerringrådene for å få igang fødsel fungerer ikke
• start med bringebærkapsler, modningsakupunktur osv i god tid før termin... jeg vil IKKE bli satt igang en gang til
• Det holder mest sannsynlig å vente med og pakke sykehusbagen til uke 36
• Pakk med; pysjbukser, kosedress, nok undertøy til å være noen dager ekstra, "sov i ro" dersom du må dele rom med en snorkende medpasient, nattbind, slippers, toalettmappe, klesskift og "hentesett" til mini, mobillader, helsekort osv osv
• legg igjen tørket frukt og kjeks hjemme. Selv om tanken er å få i deg energi under fødselen, smaker søtt altfor søtt og du blir helt slimete i munnen av det
• ikke ha for store forhåpninger og planer om hvordan du vil at det hele skal forløpe, det blir ikke sånn uansett
• si "ja takk" når du får tilbud om klystèr
• si "nei takk" til akupunktur og hopp rett på lystgassen ved behov
• epidural er ingen skam
• du må mest sannsynlig sy når pluggen er ute... selvom du har aldri så lyst til å samle beina og holde de slik til du er 100% sikker på at alt er normalt igjen
• be om å få målt Hb før utreise så du slipper å gå rundt i svime med 30% blodtap igjen

For ett år siden

25.januar for ett år siden fikk vi denne gledelige beskjeden som bildet over viser. Første prøveperiode var over og det var bare å vente på resultatet. Jeg hadde bestilt 5billigtester fra en eller annen nettside og testet noen dager i forveien. Kvelden 24.januar synes jeg å kunne skimte to streker på billigstrimmelen. Jeg måtte riktignok myse og turte ikke juble enda. Morgenen 25.januar var resultatet det samme, og ble ikke noe klokere av det. Etter jobb samme dag kjørte jeg og min kjære innom apoteket og kjøpte en test for dummies, en som kunne gi svaret i klartekst! Jeg husker følelsen, de laaange sekundene når testen vurderte om vi skulle ha barn eller ikke. Den blinket og blinket og blinket, og plutselig var jeg gravid. Tenk at vi skulle være så heldige å lykkes så fort. Vi, de blivende foreldrene, bare så på hverandre og gliste. For en lykkelig sjokkopplevelse! Fra denne dag for ett år siden gikk jeg inn i en 9 måneder lang dvale, ikke fysisk selvfølgelig, men hodet var kun fokusert om det lille livet som var i gang og utvikles i magen <3

3 mnd kontroll

Himmel og hav som tiden flyr. Ikke lenge siden vi dro hjem fra sykehuset med vårt eget lille nurk som passet inn i str 50. Nå er han 3 måneder allerede og får vel tredd det ene låret inn i de gamle bodyene sine.
Det er ingen tvil om at gutten min har næringsvett. Det er kanskje ikke så rart at jeg nesten ikke tenker på ham som en baby lenger, med sine 7,9kg og 67cm lengde. Han er en stor og flott gutt som følger kurven sin bra, og er helt gjennomsnittlig når det gjelder forholdet vekt/lengde. Det var riktignok ikke så stas med vaksinene som medførte hele to stikk. Mini satte i år gråte etter det første stikket og kikket snurt på helsesøster. Lite visste vel han om at hun skulle stikke ham nok en gang når de første tårene var tørket. Det andre stikket svei desto mer og mini var nesten utrøstelig. Godt at far var der og kunne ha mini på fanget så mor kunne ha nok med å holde sine egne tårer tilbake. vaksinene kunne kjennes laaangt inn i mammahjertet...

Paracet er kjøpt inn i tilfellet det kommer en reaksjon i løpet av kvelden, noe jeg krysser fingrene for at ikke skjer

Det første møtet

Da du kun eksisterte i fantasien og var et brennende ønske boblet spenningen i magen, kunne vi lykkes med en gang?
Da testen var positiv og du var på størrelsen med en ert vokste gleden og bekymringen i takt med tiden.
Da vi så deg som en 6cm liten skapning på en skjerm med et lite pulserende nålhode kunne vi senke skuldrene noen få hakk.
Da vi ble forsikret om at du var en liten gutt med alle organer og lemmer intakt kunne vi puste ut og la gleden vokse raskere enn bekymringen.
Da jeg med sikkerhet kunne si at jeg kjente deg sparke var det en forsikring om at du var der og at du stadig ble større og sterkere.

Endelig kom du til verden 13 dager over termin, endelig fikk vi møte deg og holde deg, verdens vakreste gutt <3. Det første møtet var uvirkelig, var du virkelig vår?

En blogg om mammalivet

Det er 6 dager til Mini blir tre måneder. Hvor har tiden blitt av? Fra å være en bylt på 4,2kg ved fødsel og avhengig av å bli båret og ha kontakt hele tiden er Mini allerede på god vei til å utvikle en helt egen personlighet. Han er en blid og fornøyd gutt så lenge slavene (les: foreldrene) adlyder og dekker behovet for mat, tørr bleie, kos og trøst. Han har begynt å fatte interesse for babygymen og liker seg godt i lekegrinden en gang i blant. Dagene følger et relativt fast mønster med stell og amming i 9-10tiden, pumping, bleieskift, trilletur, amming, leking, bleieskift, middagsmatlaging, amming, bleieskift,  middagsspising for foreldrene, en liten lur for Mini, amming, bleieskfit, tv-titting, amming, tv-titting, amming, stell før natten, flaske, legging i 21-tiden, pfwww... to timer alenetid, to amminger i løpet av natten men er helt i koma så aner ikke når!

Guri som jeg gleder meg til mini sover rundt