Lykke til videre...

To hele måneder uten noen verdens ting på hjertet... Merkelig kanskje, men jeg er nå engang skrudd sammen slik at jeg nærmest blir handlingslammet av for mange løse tråder i livet. I sommer har vi pusset opp stua hjemme og med sponstøv i den minste krok, malingsspann på kjøkkenbordet og verktøy på badet mister jeg oversikt. Nå begynner endelig prosjektet å nærme seg slutten, heldigvis er det kun litt vindusmaling og listing som gjenstår... i tillegg til pynting og storrengjøring, som forøvrig skal bli en fornøyelse. En annen sak som gir meg lite oversikt er å være nav-klient. Dagpengene ruller og går, men jeg skulle aller helst vært i jobb. Søknad etter søknad blir sendt avgårde og det dukker stadig opp brev i postkassen med meldingen "lykke til videre". "Lykke til videre" får en surere og mer sarkastisk undertone for hvert brev jeg får. En gang i blant får jeg en telefon med en stemme i andre enden som inviterer meg på intervju. Glad og kvalmende spent tropper jeg opp til avtalt sted og tid og svarer etter beste evne på spørsmålene. I tillegg passer jeg på å ha akkurat passe øyekontakt, henvende meg til alle i rommet og være imøtekommende og positiv, samtidig som jeg klamrer meg til kaffekoppen. En dag eller sju etterpå kommer telefonen jeg har psyket meg opp og ned for i mellomtiden. "lykke til videre" er budskapet også her...

En tredje sak jeg ikke har full kontroll over er barnehagestart i morgen. Mini skal etterhvert overlates til andre noen timer på dagtid, som et steg på veien til å bli et selvstandig menneske. For en tid tilbake grudde jeg meg til denne dagen. Nå har tanken modnet og jeg ser at han trenger mer utfordring og samhandling med andre barn. Han kommer garantert til å trives, lære nye ting, vokse og utvikle seg. Er spent på hvor lang tid han trenger på å tilpasse seg og bli trygg. Ironisk nok passer det fint å ikke ha en jobb akkurat nå, så jeg har sjangsen til å gi Minimannen en myk start i barnehagen. Tilvenningen kan ta akkurat så lang tid han trenger, og det hjelper på en mors samvittighet :)

Alt er pakket og klart for morgendagen. Bagen er fylt med parkdresser, regntøy, bleier, smokker med navn, tøfler, ull, ull og ull. Klærne er merket med navn med strykemerker fra navnelapper.no, som forresten leverte veldig raskt! Lappene var enkle å stryke på og har faktisk 10års garanti på at de ikke løsner i vask.