Første natt på eget rom

Mini`n har slitt med tenner den siste tiden i tilegg til en forkjølelse som jeg smittet ham med tidligere denne uken. Det er klart at tenner er vondt og rennende nese er utrolig slitsomt. Det har medført timesvis med bæring og byssing og mindre søvn dag som natt. Jeg som er et vanemenneske av en annen verden, og som liker litt rutiner i hverdagen får prøvd meg på omstilling i disse dager når måltider, powernap`er og humør er snudd litt på hodet. Noen kvelder går lufta helt ut av meg og jeg faller ned i sofaen etter noen timers kamp med jon blund.

Far og jeg har snakket om å prøve og legge poden på eget rom en stund, og i går besluttet vi raskt at nå var tiden inne. Jeg har lenge hatt en mistanke om at den lille våkner unødvendig om nettene av mors og fars sovelyder, og ville sjekke ut om eget rom kunne gjøre underverker. Pga tannfrembruddstyret regnet jeg ikke med den største effekten egentlig. Jeg så for meg å sove tungt og brått bli dratt tilbake til virkeligheten av hyl fra den andre siden av veggen som forsterket seg noen hakk med hjelp av babycallen. Videre ville jeg slepe sovetrynet mitt opp av sengen og inn på rommet til Mini hvor han ville ligge og sprelle vilt, med øynene igjen og munnen vid åpen. Jeg ville løfte ham opp og sette oss godt til rette i "godstolen", og amme oss halvveis tilbake i drømmeland, for så å legge Mini`n tilbake i sengen hvor han ville legge seg i en eller annen underlig stilling med en av bamsene trukket godt inntil ansiktet....

I stedet våknet jeg av meg selv mange ganger... lyttet og lyttet om det skjedde noe på den andre siden av veggen. Lyttet til babycallen om den fanget opp noe som helst. I andre enden kunne jeg høre en tung og rytmisk pust som vitnet om en baby som sov søtt. Ikke før 06:48 røpet babycallen at det var action på naborommet. Enten dunket Mini smokken sin mot hodegjerdet eller så sparket han i sprinklene... Alternativ 2 stemte. Han var lys våken og blid som en sol

Første natt på eget rom gikk som en drøm og uten en eneste mating :)  Må nok bare jobbe litt med separasjonsangsten som jeg kjente litt på...