Tidlig ultralyd... hvorfor ikke?

Tidligere i vinter ble debatten om å tilby alle gravide tidlig ultralyd tatt opp. Jeg vil tro dette er et tema som opptar de fleste kvinner som går med babytanker. Jeg var så heldig å få ekstra oppfølging i graviditeten og fikk ultralyd i hytt og pine. For meg var det en trygghet å se den lille svømme rundt i beste velgående og en bekreftelse på at han var der, for jeg var verken kvalm eller hadde andre vondter.
I en artikkel på VGnett i dag
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10083107 hevdes det at ni av ti som får vite at fosteret har downs syndrom velger abort. Det legges frem som om det er et problem. Jeg er helt sikker på at foreldre til barn med downs syndrom er like glade i barna sine som alle andre, men det er vel ikke til å stikke under en stol at barnet har helt andre forutsetninger enn "friske" barn. Selvfølgelig kan "friske" barn skeie ut, bli syke senere i barneårene eller medføre andre problemer og bekymring for sine foreldre, men hvem ønsker vel ikke et utgangspunkt med så gode forutsetninger som mulig? Det er selvbestemt abort i Norge, og jeg mener at om en velger å ta abort pga at barnet har et syndrom eller om man velger det pga egen livssituasjon er fullt og helt en personlig sak. Jeg kan bare forestille meg hvor tungt det må være å ta en slik avgjørelse, og avisoppslag som dette dømmer på en måte de som benytter seg av abort.

På en annen side er det nødvendig at temaet blir tatt opp så kanskje også norske gravide får tilbud om tidlig ultralyd. Det vil alltid være uenighet i viktige saker som denne, og solskinnshistorier trekkes frem av de som er imot innføring av tidlig ultralyd. Om en kvinne er veldig imot dette forslaget kan hun jo faktisk velge å takke nei hvis hun selv går med barn i magen...